«Jeg er oppstandelsen og livet.
Den som tror på meg, skal leve
om han enn dør."
Johs. 11.25


"Eg er oppstoda og livet.
Den som trur på meg skal leva
om han så døyr"
Johs. 11.25


«Borte fra legemet,
hjemme hos Herren.» 2. Kor. 5,8


Akk en plass er tom!
Hvor vi ser oss om,
luften synes enn å gjemme
klangen av den kjære stemme;
Gjenlyd av små trinn
går til sjelen inn.


Aldri en klage, ingen krav.
Alltid takknemlig
for det lille vi gav.
Takk for alt.


Alle disse dager som kom og gikk,
Ikke visste jeg at det var livet.


Alltid andres ve og vel
aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære.
Din godhet og omsorg vi i minnet vil bære.


Alltid kjærlig, god og mild,
aldri vi deg glemme vil.


Alltid kjærlig, god og snill,
aldri deg vi glemme vil.


Arbeid og virke fulgte ditt liv,
aldri du kreftene sparte.
Ditt gode humør og ditt gode smil,
helt til det siste varte.


Bedre lodd ei finnes kan,
enn hvile trygt i Jesu favn.


Borte for alltid, men allikevel nær.
Du var oss alle så inderlig kjær.
Din godhet og styrke vil aldri bli glemt. Innerst i hjertet har vi deg gjemt.


De trette lemmer har lagt seg til hvile,
de flittige hender har lagt seg til ro,
nå er du hjemme hos Jesus for evig,
bedre enn der kan du ikke bo.


Den beste i verden
du var, kjære far.
Nå reiser du fra oss,
kun minner vi har.
Men du gav oss minner,
de beste på jord.
Du slet for oss alle,
en barneflokk stor.
Nå har du fått hvile,
vi unner deg det.
Men, savnet er stort,
kjære, hvil i fred.


Den største glede en kan ha,
det er å gjøre andre glad.


Det kom en dag en stille vind,
som strøk så ømt ditt myke kinn.
Som et lys der slukkes ut,
har din livsdag nå tatt slutt.


Det led mot aften,
din sol gikk ned.
Din smerte stilnet,
og du fikk fred.


Din tapre strid for livet er over.
Din kamp mot sykdom der er endt.
I fred og uten sorger når du sover,
befridd fra hver en smerte du har kjent.


Dine kjære feller tårer,
ved ditt savn, i Jesu navn.


Ditt gode humør i hjertet vi gjemmer.
Din godhet og trygghet vi aldri glemmer.
Vi savner deg alle, du var oss så kjær.
Ditt minne vil alltid stå oss så nær.


Ditt hjerte som banket
så hardt for oss alle
ditt øye som lyste
av godhet og varme
har stanset og sluknet
til sorg for oss hjemme
men hva du har vært
vil vi aldri glemme.


Ditt hjerte som banket
så varmt for oss alle
og øyne som lyste
og strålte så ømt
har stanset og sluknet
til sorg for oss alle.
Hva du har gjort
skal aldri bli glemt.


Ditt hjerte som slo så varmt for oss alle
og øyne som våket og strålte så ømt,
har stanset og sloknet
til sorg for oss alle,
men det du har gjort skal aldri bli glemt.


Ditt lange liv er slutt,
hos Jesus får du hvile ut.


Ditt liv du alltid bygget
på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre
helt til siste stund.


Du forlater jordens møye,
for å hvile i det høye.


Du gikk fra oss
så alt for fort,
følte ennå du hadde
så mye ugjort.
Du var oss alle
så inderlig kjær,
du gav oss så mye,
du stod oss så nær.
Du kjempet så tappert
- sykdom til tross,
du gav aldri opp håpet
- du trøstet oss.


Du har stridt i mange dage,
nu vil hvilen søtt deg smake.


Du led, du stred, du seier vant,
og hvile du hos Jesus fant.


Du sovnet så fredelig da reisen var slutt.
Den evige hvilen er kommet.
Vår takk, kjære mor (far) for alt du har gitt,
for alt du har ofret, for alt du har slitt.
Vår trøst er gode minner om
en enestående mor (far).


Du sovnet så stille
da reisen var slutt.
Fra alt som deg plaget,
nå hviler du ut.


Du sovnet så stille
da reisen var slutt
fra alt som deg plaget
nå hviler du ut.


Du sovnet så stille
da reisen var slutt,
fra alt som deg plaget,
nå hviler du ut.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.
Takk for all kjærlighet
du lot oss få.


Du strødde roser på vår vei,
du gav og gav - og krevde ei.
Nå står vi fattige og bar
og ser hvor stor du blant oss var.


Du var for oss så inderlig kjær,
derfor så tung å miste.


Du var oss alle så kjær,
derfor så tung å miste.


Du var så full av godhet,
som du oss alle gav.
Så meningsløst for tidlig
du borte for oss var.


Du var så vond å miste.
Du var så god å ha.
Men alle gode minner,
kan ingen fra oss ta.


Du vil alltid det gode vinne,
Gud velsigne ditt minne.


Du vår søte, lille jente,
livet ditt så brått det endte,
og hver en dag vil solen skinne
og du forblir vårt beste minne.


Du ønsket så gjerne å flytte,
endelig fikk du bud.
De jordiske klær fikk du bytte.
nå er du hjemme hos Gud.


Døden kom stille, som en venn,
tok mor i hånden
og førte henne hjem.


Døden kom så barskt og brått,
og førte deg så hastig bort.


Døden skiller venn fra venn,
sist møtes vi igjen.


Ei blomster, ei tårer kan takke deg, mor, for alt hva du var
for oss her på jord.
og dermed ditt minne vi alltid vil ære.


Elsket i livet, savnet i døden,
evig for deg skinner morgenrøden.


Elsket og savnet.


Elsket og savnet. Hvil i fred.


En bedre plass du fikk
da du til Jesus gikk.


En liten engel til oss kom,
hilste blott og vendte om.


En siste hilsen vi deg sender
med takk for alt som du oss gav
og folder her våre hender
vår kjære far ved din grav.


Et hjerte av godhet
har sluttet å slå.
En gavmild hånd har dovnet.
Vondt å miste, vondt å forstå,
men fred du fikk da du sovnet.


Et hjerte av godhet
har sluttet å slå.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.


Et hjerte kan slå,
et hjerte kan briste.
En venn kan man ha,
en venn kan man miste.
Men i våre hjerter er du gjemt.
For en som deg blir aldri glemt.


Et strevsomt liv er ebbet ut,
en flittig hånd er dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.


Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd har dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
i Jesu navn du sovnet.


Et strevsomt liv har ebbet ut
en flittig hånd er dovnet
din arbeidsdag har nu tatt slutt
ditt gode hjerte sovnet.


Et strevsomt liv har tatt slutt
en flittig hånd har dovnet.
Et mildt og kjærlig blikk gått ut
et gavmildt menneske sovnet.


Farvel vinker trærne til deg
takk for alt nikker
blommene som du elsket så høyt og ønsker deg lykke
på din siste reise


For oss du kjempet
for oss du stred
for oss du gråt
for oss du led
det er vel ingen
som riktig vet
hva du har øst ut
av kjærlighet
og vi står tilbake
med takk i våre sinn
mens du vandret stille
til hvilen inn.


Fra ditt liv så lett vi finner,
gode, rike, vakre minner.


Fra livet til døden
er veien så kort,
vi kan ikke fatte
at du er gått bort.


Fritt suser trærne
rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
som dagen deg hilset.
Stilt hvisker vinden:
"sov i ro".


Frå livet til døden er vegen så kort, me kan ikkje fatte at du har gått bort.


Gjennom sorgens tåke skinner
en vakker krans av gode minner.


Glad du mottok dødens bud,
smilende imot din Gud.


Gode venn som vandret fra oss.
Takk, ja takk for alt du gav oss.
Minnets verden lys og fager,
stråler mot oss alle dager.


Ha takk for alle gode minner
takk for all den hjelp du gav
takk for gode ord som skinner
om du legges i din grav.


Ha takk for alt.
Nå er du fri for all strid og smerte
og hviler trygt ved Jesu hjerte.


Ha takk for du vernet
og stelte så vel,
ha takk for alt.


Ha takk for hvert smil du gav,
og hver en bønn du bad.


Helt til det siste, din omsorg var stor.
Du tenkte på fuglene, blomster som gror.
Du tenkte på alle og ville dem vel.
Nå skal du hvile, for nå er det kveld.


Helt uten frykt
så du lys fra en lykt,
så du skinn fra et
strålende hjem.
Leia den var klar,
da du kjære far
satte kurs mot himmelen.


Herre senk din fred,
over hans hvilested.


Herren gir oss mange goder
her i livet om igjen,
men han gir oss kun en moder,
henne får vi ei igjen.


Herrens fred du hilses med,
hvil hos Gud og hvil i fred.


Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
hverdagens strev var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap du stilt flettet inn,
minnet om deg lever dypt i vårt sinn.


Hjertet som banket for alle,
for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok, men gav.
Verdig du gikk gjennom livet,
var trofast, ærlig og snill.
For alt du var for oss alle.
Vi minnes og takke deg vil.


Hjertet som banket for andre,
for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet
som aldri tok, men gav.


Hva du har lidt det ingen kjenner,
for du selv din byrde bar.
Syntes glad blant dine venner,
skjønt de ofte plaget var.


Hva du led det ingen kjenner
stille selv du smerten bar
smilte dog blant dine venner
takk for alt du for oss var.


Hva du led det ingen visste,
stille selv du smerten bar.
Tapper var du til det siste.
Takk for alt du for oss var.


Hvil i fred.


Hvil nå, vår kjære.
Døden du valgte.
Grensen var nådd.


Hvor salig da den,
som når alt faren hen,
har Jesus og himmelen igjen!


Høyt elsket,
dypt savnet.


Høyt er du elsket,
dypt er du savnet.


Høyt var du elsket,
dypt blir du savnet.


I hjertet vårt vi deg vil minnes,
få som far i verden finnes.


I natt kom far
for å hente sin brud
tok mor sin hånd
og sammen vandret de
hjem til sin Gud.


I sorg ved din båre
vi sammen står
og takker for alt
gjennom mange år
dypt i hjertet
vi minnene gjemmer
og deg kjære
vi aldri glemmer.


I vårt hjerte, i vårt sinn,
er du alltid lukket inn.


Ikke en spurv til jorden
uten at Gud det vet.
Ikke en sjel mot døden
uten Hans kjærlighet.


Ikke før veven har stilnet
og skyttelen sluttet å slå,
skal Gud trekke teppet til side
for riktig å la oss forstå.
At også de mørke tråder så vel
som de gylne bånd, var helt
nødvendig for mønsteret fra
vår Herres allmektige hånd


Ingen er med oss for alltid,
tiden forsvinner så fort.
Men minnene får vi beholde,
til lindring når savnet er stort.


Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra Ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
Han gir meg trøst i sinn.
Og glemt er ve og vånde,
på vei til himlen inn.


Kjære er minnene.


Kjære mor/far, vårt hjerte
er så fylt av takk til deg.
Vi som aldri kunne fatte
hva det var å miste deg.


Kven kan seia ut den glede
å få vera Kristi brud.
Gå med krans og kvite klede
heim til himmelen til Gud.


La dine hender få hvile,
legg dem til ro i ditt fang.
De strevet hver dag og hver time,
de trenger å hvile engang.


La nu kransen på din kiste
tolke vårt farvel, det siste.


Livet du har levd
langt og lenge
du hviler nå
med den trygghet
og omsorg du gav
i tankene våre
du alltid vil være.
Sårt er savnet.


Livets sol er gått ned,
sov nu søtt og hvil i fred.


Lær oss å telle våre dager,
så vi kan få visdom i hjertet!
Salme 90,12


Midt i nattens mørke blinker
som et fyrlys Jesu navn
og hver hjelpeløs seiler vinker
inn til frelsens trygge havn.


Min livslykke ble så kort,
da du så hastig ble revet bort.


Minnes deg i all vår tid,
du var kjærlig, god og blid.


Minnet ditt har tusen små trekk.
Dager og år kan ikke viskes vekk.
Ømhet og godhet du stadig flettet inn.
Trådene vevde du dypt i våre sinn.


Minnet om det du var,
en skatt vi alltid har.


Mot sykdom og smerte
du kjempet og led.
Vi savner deg sårt,
men unner deg fred.


Nu du søtt og stille sover,
la så jorden dekke over.


Nyss vandret du blant oss her,
vi alle hadde deg så kjær.


Nå er du fri fra sorg og smerte,
og hviler trygt ved Jesu hjerte.


Nå er plassen tom,
hvor du gikk og kom.


Nå har du kjempet ut,
og hviler hjemme hos din Gud.


Når dere kommer etter,
hvisket kvinnen
da skal jeg vente
i den svimle svingen
bak havet
og bak himmelen og vinden
der skal vi være
evige og ingen


Når Kristus er livet,
er døden en vinning.


Om ditt liv ble kort
du lykke oss gav
vi minnes med savn
for det du var
for meg som mann
og for oss som far.


Ord som klart kan uttrykke
din grenseløse godhet
er ikke oppfunnet.


Salig er den som når alt farer hen,
har Jesus og himlen igjen.


Si ikke med sorg at han (hun) er død.
Si heller med takk at han (hun) har levd


Skjønt å få hvile når kreftene dovner,
trett etter årenes slit og strev.
Skjønt i den evige hvile å sove,
vi ønsker deg alle; hvil i fred.


Snart vil den evige morgen
løfte det tårevæte slør.
Hist i det fredfulle rike
ingen blir syk eller dør.


Snill og god du var til det siste,
derfor så inderlig tung å miste.


Solen skinte en liten stund,
alt var lek i livets lund.


Stille du led,
hvil nå i fred.


Stille du levde, stille du døde.
Stolen er tom, stuen er øde.


Stille du sovnet inn fra verden,
gode minner du oss gav.
Tårefylte øyne, følger deg på ferden.
Takk for kjærlighet og for den du var.


Stille du vandret, tålmodig du led,
nå er du hjemme hos Jesus i fred.


Stille du vandret,
stille du led
hvil nå i fred.


Stille kom døden,
den kom som en venn,
tok mor/far ved hånden,
og førte henne/ham hjem.


Stille lukket du ditt øye,
i fra sorg og savn og møye.


Stille og god du har vært her i livet.
Stille og rolig i fra oss du gikk.
Takk kjære mor/far/, for alt du har givet.
Vakkert og lyst skal ditt minne forbli.


Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
du var så glad i.
Mildt hvisker vinden:
"Sov nå i ro".


Stille suser trærne.
Din smerte er borte.
Farvel nikker blomstene,
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
du var så glad i.
Mildt visker vinden:
"sov i ro".


Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk hvisker fuglene
du var så glad i.
Mildt hvisker vinden:
Sov i ro.


Stilt susar vinden
om fjella du elska
Takk, nikka blomane
du verna så tru
Farvel, kvitrar fuglane
du var så glad i
Mildt kviskar vinden:
"sov i ro".


Stilt suser vinden
om hjemmet du elsket.
Takk, nikker blomstene
du vernet så tro.
Farvel, kvitrer fuglene
du var så glad i.
Mildt hvisker vinden:
"Sov i ro".


Størst av alt er kjærlighet.


Så ikke mere lys,
og valgte derfor å gå fra oss.


Så kom dagen og siste timen,
livets vei til ende var.
Takk for dager, takk for minner.
Takk for alt du for oss var.


Så la oss møtes
på den andre siden
hvor alt er vel
og ingen skilles mer
da skal vi glemme
sorgen, glemme tiden
som såret oss på jord
mens vi var der.


Så lukker vi deg i våre hjerter
inn, og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i våre sinn
som et kjært og dyrebart minne.


Så lukker vi deg i våre hjerter inn
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du alltid bo i våre sinn,
som et kjært og dyrebart minne.


Så tomt og stille det blir her hjemme
når den man elsket forlatt oss har
ei mere høre din kjære stemme
takk for alt du for oss var.


Sårt er savnet.


Takk du mor for strevet,
for varmen du gav oss i ord.
Takk for du iblant oss fikk levet,
så lenge her på denne jord.
Takk for alt du for oss var,
takk for lyse, gode minner.
Kjærlig trygghet du oss gav,
ingen slik på jord vi finner.


Takk for alle gode minner.


Takk for alle gode minner
selv i sorgen solen skinner.


Takk for alle gode minner.
Selv i sorgen lyset skinner.


Takk for alle våre dager
og stunder så rike var.
Takk for minnekransens kjeder
som så vakre blomster har.


Takk for alt du for meg var.
Takk, når vi nå avskjed tar.


Takk for alt du for oss var,
kjærlig venn og far.


Takk for alt du for oss var,
takk for lyse, gode minner.
Kjærlig trygghet du oss gav,
ingen slik på jord vi finner.


Takk for alt du var,
alltid den kjærlige far.


Takk for alt.


Takk for din kjærleik så stor,
for varme og gode ord.
Takk for dei lune smila,
me ynskjer deg fred og kvila.


Takk for din kjærlige omsorg for oss alle.


Takk for ditt lyse sinn,
til du gikk i døden inn.


Takk for gode minner, kjære mor/far


Takk for gode minner
selv i sorgen lyset skinner.
Takknemligheten vil vare
livet ut.


Takk for hvert et vennlig ord,
som du talte her på jord.


Takk for hvert et øyeblikk,
du her nede iblant oss gikk.


Takk for smil og gode minner,
som sol gjennom sorgen skinner.


Takk vår kjære,
i minnene vil du leve for alltid.


Tappert du kjempet,
stille du led.
Hvil nå i fred.


To blå øyne vi nylig så,
i dem vårt hjem og vår verden lå.
Det flammende smilet og barnets fred,
vi glemmer dem aldri i evighet.


To strevsomme hender
har lagt seg til ro.


To strevsomme hender
har lagt seg til ro,
du ville så gjerne
i himmelen bo.


Trett av dage, mett av år,
hvile du hos Herren får.


Tungt å se i unge år
friske roser falle
tungt å miste dem som var
så avholdt av oss alle.


Velsignet være ditt minne.


Verdig du gikk gjennom livet,
var trofast, ærlig og snill.
For alt du var for oss alle, kjære mor,
vi minnes og takke vil.


Vi glemmer deg aldri


Vi møtes igjen.


Vi unner deg hvilen,
men savnet blir stort.


Vi unner deg mor
den søvn du har fått
og sender mot himlen
vår takk.
Du gav deg selv
i stort og smått
og nå kjære mor
sov godt.


Vi vil savne deg


Våre tanker tilbake går,
den gang vi var små av år.
Vi gode minner om deg har,
vår kjære far.


Å leve er å samle
opp perler på en tråd.
En for de lyse minner,
en annen for de grå.
Hver enkelt har sitt perlebånd
med dyrebare minner.
For minner lever evig
selv om livet selv forsvinner.