Vi er her for dere hele veien. Trenger dere noen å snakke med kan dere snakke med oss, men vi pleier også å informere om både Mental helses hjelpetelefon og Kirkens SOS (se lengre ned på siden).

I forbindelse med sorgarbeidet kan mange føle det godt å bidra opp mot planlegging og utførelse av begravelsen. Dette med syning av avdøde er for mange også en viktig del av sorgarbeidet, det å oppleve at den som er død er død, og ligger fredelig stelt på vei til sitt siste hvilested.

Vi kan gi råd og veiledning ut fra den aktuelle situasjonen med det som kan bidra til at sorgarbeidet skal hjelpe deg videre.

 

Den første tiden

Etter at du har mistet en av dine nærmeste vil tiden ofte være tung og vanskelig etterpå. Følelser, opplevelser og det hverdagslige kan være sorgtunge øyeblikk. Man kan bare rett og slett føle seg tom, helt tom. Det er også vanlig at sinnstemningen varierer gjennom dagen, og stabiliteten man hadde i hverdagen kan brått snu. Tapet man har opplevd kan utløse reaksjoner som frykt, smerte og sinne.

 

Sorgreaksjoner

 

De umiddelbare reaksjonene etter at det første sjokket har lagt seg, kan ytre seg på mange måter. En del sliter med søvnproblemer. Ikke sjelden ser vi en generell mangel på appetitt, med dårlig matlyst eller trøstespising. Tretthet og tap av naturlig livskraft er ikke uvanlig. Heller ikke det omvendte. Enkelte kan faktisk arbeide hardere enn noen gang. Noen finner seg spesielt rastløse, andre følsomme og nærtakende. I visse situasjoner, der en f.eks. har opplevd mye sykdom og smerte eller at forholdet til den døde har vært tyngende og problematisk, kan en også oppleve lettelse. Det er mange faser av følelser en sorg kan føre med seg. Både kroppslige og psykiske plager kan forsterkes eller oppstå. Smertetilstander, hukommelses forandring og konsentrasjons- vansker er heller ikke fremmede erfaringer for personer med sterk sorg. En del vil kunne rase i sterkt sinne mot naturen, skjebnen eller Gud. Mange vil også få tilbakevendende tanker om viktige ting en skulle få sagt eller gjort. Ofte vil dette også dreie seg om hva en så veldig gjerne ville sagt eller gjort annerledes. Da nærmer vi oss skyldfølelse, som heller ikke er noen fremmed fugl i sorglandskapet. Det meste av følelser og reaksjoner må betegnes som normalt i en sorgfase.

 

Døden er en annerledes opplevelse

Til forskjell fra andre opplevelser, er døden spesiell. Ingen har noen virkelig egenopplevde erfaringer i så måte. Kanskje nettopp derfor, blir denne livets siste fase, en slik utfordring for oss mennesker. Døden er også individuell. Den kan komme som lyn fra klar himmel, eller den kan følge et mer eller mindre forventet forløp. Man kan være vitne til ulike grader av smerte og alvorlig sykdom. Reaksjonene hos deg som sitter tilbake, vil også være individuelle og preget av egne opplevelser. Allikevel vil sorgen også ha flere likhetstrekk. Sorg er ingen sykdom, men en nødvendig og naturlig reaksjon når vi mister noen som har stått oss nær. På mange måter må vi finne vår vei gjennom et nytt og fremmed landskap. Vi må leve videre, men ikke nødvendigvis akkurat som før.

 

Samtale kan være til god hjelp

Erfaringsmessig vet vi at de aller fleste vil ha nytte av å ha noen å snakke med. Ikke så rent få opplever etter en tid frykt for å trette ut sin naturlige omgangskrets, som kanskje har nok med sitt. Man ønsker ikke å ligge noen til byrde. Heller ikke alle er så heldige å ha så mange nære og fortrolige venner eller slektninger.

Flere menigheter har ansatt en diakon og de kan tilby deg noen å snakke videre med. Kanskje har også presten kapasitet til å bidra. Ikke etter en fastlagt oppskrift eller belærende tone. Først og fremst vil vi forsøke å lytte og forstå akkurat din situasjon.

Du kan komme til samtale en eller flere ganger. Du kan spørre om hjemmebesøk, dersom du ønsker det. Vi går veien i lag med deg.

I tillegg til enkeltsamtaler, gis det tilbud om sorg- grupper. Dette har vist seg nyttig for manges vedkommende, å ta del i gruppesamtaler med andre mennesker i noenlunde samme situasjon. Her kan du kjenne på din egen smerte samtidig som du i en viss utstrekning blir kjent med andre menneskers sorg og tanker. Mye vil du kjenne igjen, og noe vil være fremmed. Det å dele egne og motta andres erfaringer, kan gi styrke gjennom det videre sorgarbeidet.

‍

Litteratur ved dødsfall

 

«Tårer uten stemme». Når barn er blant de som sørger, Steinar Ekvik, Verbum 1996.

«Vi som blir igjen». Om sykdom, ulykke, død- og livet som går videre, Kari Rogne, Grøndal 1986.

 

«Tanker fra en sorg». Linn Stokke. Aschehoug 1991.

«Alt har sin tid». Om sorg og krise, håp og muligheter. Per Anders Nordengen, Skagerrak Forlag 2010.

«Den doble sorgen». Presten som mistet to barn og troen på Gud. Odd J. Eidner, Genesis Forlag 2006.

 

Trenger du noen å snakke med?

Kontakt Kirkens SOS 22 40 00 40
Kontakt Mental Helses hjelpetelefon 116 123